5. Føring av levende snøkrabbe
Det viktigste under føring av levende snøkrabbe, er å minimalisere skader og dødelighet. Grunnlaget for et bra resultat legges gjennom et godt arbeid ved ombordtaking, håndtering og sortering av krabben, beskrevet i kapitlene foran. Ved føring av levende snøkrabbe i sjøvann, anbefales det å overvåke temperatur, O2-metning og vannutskiftning, samt – hvis mulig – å observere utvikling av skader (bein- og klotap) og dødelighet.
Den krabben som skal leveres levende bør være av en størrelse og kvalitet som markedet etterspør. Sorteringen i seg selv medfører håndtering og mulige skader på krabben og sortering under fiskeri bør, som nevnt tidligere, skje i forkant av føringen og umiddelbart etter inntak av fangsten og tømming av teinene.
Gitt de rette betingelser, har studier vist at snøkrabben kan holdes levende i to måneder med lav dødelighet og uten kvalitetstap. Kaldt vann kan holde på mer oksygen enn varmt vann, og når temperaturen øker, reduseres vannets evne til å holde på oppløst oksygen. Samtidig fører også økt temperatur til økt metabolisme (fordøyelse), noe som øker oksygenforbruket. I «Veileder for lagring og transport av levende snøkrabbe», utarbeidet av Nofima i 2022, anbefales det å holde vanntemperaturen lavere enn 5 °C med en oksygenmetning på mer enn 80 prosent i avløpsvannet. For levendelagring over lengre tid i kar, anbefales maksimalt 50 kg/m3. Så lave tettheter gir imidlertid for dårlig utnyttelse av tilgjengelig lastekapasitet ved føring av kommersielle fangster til mottak.
For den norske snøkrabbeflåten har det vanligste vært å føre levende snøkrabbe i RSW- tanker (avkjølt sjøvann) med vanninntak fra bunnen av tankene og kontinuerlig vannutskifting. Erfaring tilsier at vann i føringstanker med snøkrabbe bør skiftes minst en gang i timen. Snøkrabbe tåler ikke for høyt trykk og dette antas å gi begrensninger for hvor høyt man kan «stable» krabbene i vann. Det er imidlertid levert mye levende snøkrabbe i 2025 og med blant annet tilstrekkelig vannutskifting og kontinuerlig temperaturkontroll, er det gjort gode erfaringer med tettheter av levende snøkrabbe på inntil 350 kg/m3, i stablingshøyde i tanker på inntil 5 meter.
Figur 1 nedenfor viser krabbe full av leire og sand etter ombordtaking. Det anbefales at krabben blir spylt ren for leire og sand før den levendelagres. Ved levendeføring i sjøvannstanker vil gjenværende leire og sand vaskes av krabben, gi dårlig vannkvalitet og økt dødelighet. For å unngå dette trengs tilstrekkelig vannutskifting helst kombinert med drenering/slamavsug i bunnen av tankene.
For å utnytte volumet i høye føringstanker bedre, redusere press på krabben og å lette lossingen, er det aktuelt å bruke bur med flere etasjer i RSW-tanker. Disse fylles og senkes ned i tankene ved føring. Krabbe kan også føres levende i sjøvannsfylte kar i lasterom med kjøling. Her må en sørge for god vannutskifting, eventuelt tilførsel av luft og temperaturkontroll. Under kontrollerte betingelser er det tidligere gjort forsøk med tilførsel av oksygen og lufting. Erfaringer herifra har vist at tilførsel av for mye oksygen og luft stresser krabben og er skadelig.
Det er usikkert hvor stor tetthet en bør ha, men det planlegges å teste ut en fyllingsgrad i kar på 2/3 med en antatt føringstid på 7-12 døgn i FHF-prosjektet «Bærekraftig logistikk og lossing av levende snøkrabbe».
Det er også mulig å føre levende krabbe i kar eller kasser uten sjøvann med lufttemperatur ned mot 1°C. Slik føring av krabbe bør begrenses til 2-3 døgn før levering, da krabben uten tilgang til friskt og kaldt sjøvann ikke vil kunne skille ut naturlige avfallsstoffer. Denne krabben vil muligens først og fremst gå til produksjon ved levering og ikke til levendeeksport. Snøkrabbe har dårlig toleranse for ferskvann, og ising av levende krabbe anbefales ikke. Krabben bør holdes kaldt, helst rundt 1°C, fuktig og helst mørkt. Konstant overrisling med sjøvann av krabben må unngås, da dette vil medføre stress og skader.
Ved problem/stopp i vanntilførsel for krabbe lagret i sjøvann, må vannet snarest tappes ned for å hindre at dyrene bruker opp oksygenet i vannet og får for lite oksygen. Vann fylles på igjen når vanntilførsel er gjenopprettet.
Som nevnt ovenfor, vil temperatur være en kritisk faktor ved føring av snøkrabbe i sjøvann. Fra januar frem til juni vil overflatetemperaturen i det sørlige Barentshavet være lav nok til å brukes direkte til levendeføring, mens utover i juni og frem til midten av oktober vil temperaturen i overflatevannet være høyere enn anbefalt og da må sjøvannet kjøles. Fisket har imidlertid vært stengt på grunn av skallskifte mesteparten av den tiden overflatetemperaturene er for høye, men en må være spesielt oppmerksom på sjøtemperatur mot slutten av sesongen og ved oppstart del 2 av sesongen. Figur 2 nedenfor viser overflatetemperatur i det sørlige og nordlige Barentshavet.
