3.2 Sortering, størrelse, skader og overlevelsesevne

Selv med tilstrekkelig ståtid og god størrelseseleksjon gjennom maskene mens teinene fisker, vil det være behov for ytterligere sortering om bord. All undermålskrabbe skal settes ut (tillat med inntil 10 prosent), men siden den største krabben oppnår bedre pris, kan også overmålskrabbe bli satt ut igjen.  Det er tillatt med inntil 20 prosent bløtkrabbe i fangstene før man må bytte fangstfelt. Levendelagring av bløtkrabbe er forbundet med høy risiko for skader og dødelighet, og bør unngås. 

Teinefangst er skånsomt og det er liten forekomst av synlige ytre skader fra fangstprosessen. Tap av gangbein og klør er ikke nødvendigvis forbundet med dødelighet, da autotomi (selvamputasjon) er vanlige forsvarsmekanismer for krepsdyr. Indre skader, stress og blødninger som kan lede til dødelighet, kan imidlertid forekomme uten ytre tegn på skade. Levendelagring av skadde eller døende krabber er ikke i tråd med regelverket eller god dyrevelferd og bør tas ut på sorteringsbordet.

Figur 3. Klo- og beintap. Tap av ekstremiteter som gangbein og klør, er normalt sett enkelt å legge merke til. Høy frekvens av nye skader antyder at det kanskje er noe i ombordtakingsprosess som er galt. Eldre skader kan stamme både fra tidligere utsortering så vel som naturlige skader fra rovdyr på havbunnen. Felles for begge tilfeller er at krabbene ikke bør settes i levendelager.

I praksis vil sortering foregå ved at man raskt plukker ut krabbe under minstemål. Krabbe med synlige skader som bein- og klotap, er lett å identifisere og sortere ut (Figur 3), det samme gjelder bløtkrabbe. En etter hvert anerkjent, treffsikker og relativt rask metode, som mål både på skadestatus og forsinket dødelighet på krabbe, er å måle grad av reflekshemming (Figur 4). Metoden er anvendt også i Barentshavet. Over tid vil man bygge erfaring på hvordan man ser overlevelsesevne og ofte vil det oppstå grupperespons om man tester, da krabbene stort sett har blitt utsatt for de samme stressorene. På den måten kan man, dersom man er i tvil, gjennomføre enkle tester for å avgjøre på gruppenivå om det er krabbe som egner seg til levendelagring eller ikke.

Generelt bør en ha minst mulig håndtering av krabben etter fangst. Foruten utsortering av undermåls- og skadede individer, vil størrelsessortering av krabbe om bord redusere sorterings- og håndteringsbehovet etter levering – noe som er spesielt viktig ved levendeeksport. Så snart krabben er kommet i tanker, bur, kar eller liknende for føring, vil mulighetene for sortering være sterkt begrenset og lite ønskelig.

Lær mer

  • Dufour, R., Bernier, D., & Brethes, J.-C. (1997). Optimization of meat yield and mortality during snow crab (Chionoecetes opilio) fishing operations in eastern Canada. Canadian Technical Report of Fisheries and Aquatic Sciences, 2152.
  • Grant, S. M. (2003). Mortality of snow crab discarded in Newfoundland and Labrador’s trap fishery: At-sea experiments on the effect of drop height and air exposure duration. Canadian Technical Report of Fisheries and Aquatic Sciences.
  • James, P., Izquierdo‐Gómez, D., & Siikavuopio, S. I. (2019). Use of reflex indicators for measuring vitality and mortality of the snow crab (Chionoecetes opilio) in captivity. Aquaculture research50(4), 1321-1328. https://doi.org/10.1111/are.14008
  • Stoner, A. W., Rose, C. S., Munk, J. E., Hammond, C. F., & Davis, M. W. (2008). An assessment of discard mortality for two Alaskan crab species, Tanner crab (Chionoecetes bairdi) and snow crab (C. opilio), based on reflex impairment. Fishery Bulletin106(4). 
  • Stoner, A. W. (2009). Prediction of discard mortality for Alaskan crabs after exposure to freezing temperatures, based on a reflex impairment index. Fishery Bulletin107(4).
  • Urban, J. D. (2015). Discard mortality rates in the Bering Sea snow crab, Chionoecetes opilio, fishery. ICES Journal of Marine Science72(5), 1525-1529.