3.1 Ombordtaking, håndtering og nedkjøling

Ved ombordtaking er det flere hensyn å ta. Så lenge krabben er i sjøen, kan presset fra andre krabber neglisjeres. Med en gang teinen er i luft, vil krabben som ikke sitter fast i veggene av teinen bli liggende i bunnen av teinen, og den underste krabben kan bli utsatt for titalls kilo med press.

Gangbein og klør stikker ofte ut av teinen både i bunnen og langs sidene (Figur 2A). Sistnevnte er utsatt for klemskader langs skutesiden og krabber i bunnen er utsatt når teinen settes ned på sorteringsbord for åpning av bunnen.

Når bunnen er åpnet og teinen løftes, (Figur 2B) er det viktig å tømme teinen så skånsomt som mulig, unngå å riste løs krabbe som ikke lett faller ned og unngå å rive løs krabben etter klør og gangbein.

Noen fartøy løsner bunn mens teinen henger, da vil man unngå at krabben klemmes mot sorteringsbord, men da er det igjen viktig at fallet ned på sorteringsbord reduseres til et minimum (Figur 2C). Selv fall fra 0,6 meter kan gi tap av gangbein, samt direkte og forsinket dødelighet. Det beste er å gripe krabben over skallet og forsiktig løsne krabben om den sitter fast. Dette er imidlertid tidkrevende og ikke alltid forenelig med effektiv drift.

Lufteksponering kan i mange tilfeller være utfordrende for krabbene. Den største faren med lufteksponering er rask nedkjøling til temperaturer under frysepunktet som kan medføre at krabben selvamputerer (autotomi) både gangbein og klør. Nedkjølingen kan også føre til direkte eller forsinket dødelighet. 

I perioder av året med lave lufttemperaturer er det spesielt viktig å være oppmerksom. Hvor raskt krabben kjøles ned, avhenger i stor grad av vindavkjølingseffekt, eller effektiv lufttemperatur. Vind kan gjøre at en lufttemperatur som ikke er spesielt lav, likevel raskt kan føre til skader dersom den effektive temperaturen synker under -10 grader (for eksempel ved kombinasjonen av -5 grader lufttemperatur og lett bris). 

Den mest benyttede metoden for å redusere nedkjøling, er bruk av sjøvann på sorteringsbordet. Uten vann vil krabbene vært i direkte kontakt med det kalde metallbordet, som leder varme raskt bort. Sjøvannet forhindrer at metallet blir for kaldt og fungerer som et isolerende lag med lav varmeledningsevne (stoffets evne til å lede varme), slik at krabbene taper varme mer langsomt. Noen få sorteringsbord har også overbygg, som kan redusere varmetap gjennom utstråling (varmetap der varme stråler bort fra et objekt til omgivelsene, spesielt til himmelen på klare dager). Sorteringsbord er normalt sett bygd i metall, som leder varme godt og dermed trekker varme bort fra krabbene. Siden plast har mye lavere varmeledningsevne enn metall, kunne en enkel løsning vært å legge en plastplate i bunnen av sorteringsbordet for å redusere nedkjølingen av krabbene.

Luftfuktighet spiller også en rolle og varmetapet er større på dager med klarvær, enn når det er overskyet og nedbør. Eksponeringstid – hvor lenge krabbene oppholder seg i friluft – påvirker også varmetapet i sterk grad og det er viktig å lage gode rutiner for effektiv men samtidig skånsom ombordtaking, tømming og sortering. 

Sist, men ikke minst, er det viktig å poengtere at det er kombinasjonen av faktorer som påvirker risikoen for nedkjøling. Under dårlige forhold kan amputasjon og dødelighet oppstå i løpet av få sekunder.