3. Fangstoperasjon

Foruten regulering av antall teiner, ståtid, rømmingshull og merking av teinene, er det ikke tekniske reguleringer for hvordan teinene skal utformes – hverken for konvensjonell fangst eller levendefangst. Bestemmelser om minstemål gjør likevel at de fleste benytter teiner med noenlunde samme grunnutforming og maskevidder.

Det er ikke noen forskjell i selve fangstprosessen om krabben skal produseres om bord eller føres levende til land. Det er likevel anbefalt å gjøre tiltak både med hensyn til fangstperioder, fangstfelt, utstyr, og rutiner ved haling, ombordtaking og -sortering som kan avvike fra fangst for ombordprosessering.

Snøkrabben i Barentshavet fiskes med koniske teiner med inngang på toppen. Teinene består av en stålramme dekket med notlin med cirka130-140 mm maskevidde, høyde på omtrent 60 cm og diameter bunnring på cirka130 cm diameter. Teinene settes på liner med forsyn og det er vanlig å ha 200 teiner på hver line med 25 meters avstand mellom teinene. Fisketiden er normalt 2-5 døgn. Kortere ståtid vil kunne gi større innblanding av undermåls krabbe. Andel undermålskrabbe varierer også med fiskefelt og sesong.  Større maskevidde vil føre til mindre behov for sortering og mer bærekraftig fiske.

Under haling trykkes krabben mot bunnen av teinen (Figur 1). Hver gang en teine tas om bord, stopper halingen, men resten av teinene på linen fortsetter litt før de synker. Dette fører til at krabbene mister kontakt med bunnen og «flyter» mot toppen av teinene. Når teinen som tas ombord er hektet av, starter halingen igjen og krabbene trykkes på nytt mot bunnen av teinen. Krabben stikker gjerne klør og gangbein ut av teinen. Det er ikke undersøkt hvorvidt start og stopp i halingen påvirker skader, men intuitivt vil det være hensiktsmessig å unngå brå stopp og kraftige rykk når haling gjenopptas. Videre vil det være fordelaktig for å unngå at det tapes krabbe ut kalv (inngang) å montere hanefot (tauene som festes til toppring) slik at teinen dras litt skeivt gjennom vannet.